Knivbruk

Samekniven har dype røtter i samisk kultur, og er fortsatt et viktig bruksverktøy for de fleste samer. Samene som levde ute i lavvo store deler av året kunne ikke ha med seg mange ulike redskaper. Dermed hadde de behov for en stor og kraftig kniv som kunne brukes til mange ulike ting, som å lage leirbål, slakte og merke rein.

​

Samekniven har et langt, bredt og kraftig blad og er et allsidig redskap. Den egner seg til hugging, kvisting, kapping av småtrær, rydding av kratt, knusing av bein, slakt, og kan brukes som en øks for å kappe og kløyve ved, og til kamp. Skaftet er vanligvis laget av bjørk. Samekniven har tradisjonelt ingen fingervern, men noen moderne samekniver kan ha en liten tupp som stopper pekefingeren fra å gli ut på bladet. Sliren er tradisjonelt laget av reinskinn.

​

Samene bruker tradisjonelt to kniver; den lille kalles unna niibaš ("liten kniv") og den store kalles stuorra niibi ("stor kniv").