Noaiden i naturen

Ailo Gaup skriver om noaidien: "Den samiske sjamanen kalles noaidi. Ordet henviser til en som praktiserer sjamanisme og har evnen til å lytte seg inn bakom alle tingene. Slik lytting åpner den indre verden. På den måten blir noaidien en som ser. […] Enhver sjaman lytter seg på sin måte bakenom tingene, inn dit hvor naturens og sinnets krefter møtes" (Ailo Gaup: «Sjamansonen», s. 10-12).

Ailo Gaup formidlet en naturnær sjamankunnskap. Han underviste i utesitting – å tilbringe tid alene i naturen. Når vi er alene i naturen, gir det mulighet for at naturens landskap kan speile vårt indre landskap. Ailo Gaup gikk i lære hos den kjente samiske helbrederen Mirakel-Mikkel.  Ailo Gaup skriver om Mirakel-Mikkel: «De hellige seidesteinene på vidda var velkjente for ham. Han kunne peke i retning av steinene, så var det som om vi i neste øyeblikk var omgitt av deres energi. Han nikket mot solen og solkraften åpnet seg i meg» (Ailo Gaup: «Sjamansonen», s. 86).

Mirakel-Mikkel hadde en spesielt sterk forbindelse til naturen. Ingjerd Tjelle skriver i «Sterke krefter» om Mirakel-Mikkel: «Det å søke råd i naturen og være i stillheten var viktig for ham. […]  Mikkel mente det var viktig å vise respekt for naturen fordi det er den som holder liv i mennesket. Han mente menneskene er nærmest den allmektige når de er ute i naturen – som for eksempel ved en hellig stein» (Ingjerd Tjelle: «Sterke krefter», s. 138-139).