top of page

søn. 16. juni

|

Paviljonglunden

Usynlige grenser

Bli med på en fantasireise ut på vidda, inn i frodige skoger, buldrende fosser og ned i underverdenen! Utmerket for både barn og voksne.

Usynlige grenser
Usynlige grenser

Tid og sted

16. juni 2024, 15:00 – 15:45

Paviljonglunden, Eidsfoss, Norge

Om arrangementet

Usynlige grenser er en musikk- og fortellerforestilling. Den bygger på et samisk eventyr om den magiske underverden, der Saajve-folket trenger menneskenes hjelp, og på fortellingen om en gutt som lever fanget i en bjørnekropp.

Usynlige Grenser undersøker de usynlige grensene som finnes mellom mennesker, dyr og andre vesener. Eventyrenes verden speiler temaer fra hverdagen som mobbing, utenforskap, og samarbeid, og større temaer som symbiose og grenser mellom menneskenes og dyrenes verden.

Usynlige grenser er en levende forestilling med røtter i samisk historie og kulturforståelse. Den er både alvorlig og leken, og høyst relevant i dag. Forestillingen er omsluttet av en stemningsskapende og enkel scenografi, og er et møte mellom kulturarv, figurteater og nyskapende fortellerteater og Torgeir Vassviks joik, strupesang, naturlyder og tradisjonelle instrumenter.

ANMELDELSER

Den setter virkelig i gang fantasien og for mange barn blir det sikkert et møte med eventyr og musikk som de ikke er vant med.” — Eline Otterstad, Teaterungdom

Spesielt to ting sitter igjen hos meg: den tunge trommingen og setningen 'spydet gikk rett gjennom hjertet hans'. Her ligger mye av fortellerkunstens styrke i møte med barn. Den kan strekke seg lenger, være grusom, være mektig uten at det blir for skremmende. Usynlige grenser tar hensyn både til målgruppen og materialet sitt. Både barna og virkemidlene som benyttes behandles med omhu og omsorg. Det samiske er ikke overdrevet eller tilgjort presset på, her har man først og fremst laget en solid fortellerforestilling. Bra.

Dette er fortellerkunst, dette er Øyteateret og dette er en opplevelse det er verdt å få med seg.” — Helge Langerud Heikkilä, Teaterungdom

The combination of Tiril’s telling of stories of supernatural change in relation to the natural world, supercharged by Torgeir’s song and music, was stirring and genuinely magical; and yet at the same time it felt feet-on-the-ground – straightforward and honest in its relationship with the audience, with the stories, with the outdoor location in which the stories were told." — Dominic Kelly, storyteller UK

Dele dette arrangementet

bottom of page