Luondu lea eallin – naturen er livet
Når hjertet sørger hjelper det ikke med utvendig lykke - Go váibmu lea morašlaš, dalle ii veahket olgguldas illu – Samisk ordtak
Hvordan kan vi opprette kontakten med naturen, lokalt regionalt og globalt?
Spørsmålet er hvordan vi kan utnytte naturressurser på en bærekraftig måte, slik at naturen holder seg frisk og inntakt. Det er vi nødt til, for å kunne bevare den besjelede naturen med det rike artsmangfoldet.
Samisk tankegang er å tenke langsiktig så ikke naturen går til grunne. Når vi forurenser havet, livsviktige innsjøer og elver, eller når vi ødelegger natur med vindkraftanlegg eller andre former for nedbygging, så skader vi naturgrunnlaget for alt liv. Mennesket har lenge trodd at vi alltid har nok natur å ta av, men det er feil. Hvis vi ødelegger natur bit for bit, blir til slutt lite eller ingenting igjen. Da trues selve livet. Å helle gruveslam i havet, å bygge vindkraftanlegg, når vi ser hvordan havet fylles med plast og søppel og vi ser dyr som spiser plast fordi tror det er mat. Det er til å gråte av. Dagens mennesker tenker mer på å høste gevinster, produktivitet og effektivitet, og da mister de av syne de langsiktige konsekvensene for fremtiden. Dette er eksempler på menneskeskapte store ødeleggelser for natur og dyreliv. Siden vi er en del av naturen, vil slike handlinger også ramme oss.
Når jeg vokste opp i Tana drakk vi rent vann fra bekken, vi fisket laks som kunne svømme fritt. Vi hadde tilgang på å vandre på fjellene med vill og intakt natur. Vi plukket multebæra og andre nyttevekster som holdt oss friske og sunne.
Vi må vende blikket utover og tenke langsiktig på barn og våre etterkommere. Vi må tenke på de som kommer etter oss. Når andre tar over, så må de også på samme måte som når vi levde på jorda ha samme nytte av de naturressursene vi benyttet oss av.
Vi kan reflektere og påminne oss selv hele tiden, hvordan vil vi levne jorda til våre etterkommere. Vi kan stille spørsmål og bevisstgjøre oss selv. Hva lærte vi av de eldre som var gode forbilder og læremestere i tradisjonell levemåte. Vi lærte en helhetlig åndelig måte å tenke på. Den helhetstankegangen er bærer av urgammel innsikt og visdom.
Dearv. Astrid Ingebjørg Swart