November – Skábmamánnu

Skábma er det nordsamiske ordet for mørketid.

Når sola forsvinner bak horisonten og mørketiden senker seg. Blir det et vakkert skue av farger som trer frem og skifter i ulike nyanser i rosa, orange, lilla og blåtoner på himmelen.

I nord kjenner vi denne overgangen godt. Mørketiden varer fra midten av november til slutten av januar. Nordlysfolket stikker innom med sitt nærvær, det er som et levende lysspill.

På denne årstiden kjenner jeg på en egen ro. Det er som om naturen ber meg om å senke tempoet og lytte innover.

Landskapet legger seg for å hvile, og vi mennesker trenger å trekke oss tilbake for å samle krefter.

I mørketiden får vi muligheten til å kjenne etter hvordan vi egentlig har det.

I dagens samfunn er forventningspresset stor. Vi må prestere og leve opp til forventninger, krav fra andre og oss selv. Vi er tilgjengelige hele tiden. Det kan skape indre stress og uro i kroppene våre.

Årstiden minner oss om at vi ikke trenger å blomstre hele året, det er ikke naturlig. Noen ganger må vi hvile uten å måtte oppnå noe, bare å være.

Det er ikke alltid enkelt å gå inn i stillheten, eller å ta seg tid til det. Men vi kan øve oss på å trekke oss tilbake og kjenne etter hvordan vi egentlig har det. Meditasjon og trommereiser er en fin anledning til å utforske sitt eget indre landskap. Kanskje dukker det opp følelser og tanker som vi har forsøkt å legge til side. Sannsynligheten er stor at vi kan få en dypere forståelse hvem vi er når vi våger å møte oss selv.

Når du tilbringer mer tid for deg selv, blir kontrastene i det indre landskapet tydeligere. Kunnskapen ligger ofte i mørkets mysterier.

Mørketiden er en begynnelse- fargelegg livet ditt slik du ønsker det.

Váimmolaš dearvuođat Astrid Ingebjørg Swart